Skip to main content

Vanlige spørsmål

- Og svar

Jobb

Jeg har ikke fullført videregående, hvilke jobbmuligheter har jeg?

Jobber som kan være aktuelle for deg: medarbeider i butikk og kiosk, assistent i barnehage, skolefritidsordning og helse- og omsorgssektoren, servering og rydding på kafé og restaurant, politiker, hjelpemann innen bygg- og anleggsbransjen, ufaglært portør på sykehus, produksjonsmedarbeider innenfor fiskeforedling, aspirant i brann- og redningsvesen, ufaglært vekter, fisker på båt, avløser på gård eller hotellnæringen, telefonselger eller jobber med andre former for salg, avisbud og budtjeneste. På vilbli.no finner du noen flere yrker som ikke har krav til utdanning.

Har du sertifikatene det krever, kan taxisjåfør, transportør, budbil o.l. være aktuelt. Sertifikater utover klasse B, for eksempel trucksjåfør, lastebil eller gravemaskinfører, kan også øke jobbmulighetene dine.

All kompetanse du har øker mulighetene dine til å få jobb, og det er viktig å få alt med på CV-en din. Det finnes noen kjedebutikker og hotellkjeder som gjennomfører egne opplæringsprogram uten krav om utdanning. På utdanning.no finner du informasjon om kurs som kan være aktuelle for deg. 

Hvis du er ung og har avbrutt, eller vurderer å avbryte videregående utdanning, kan du kontakte Oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen din for å få mer informasjon om dine muligheter.

Kontakt gjerne en karriereveileder hvis du ønsker mer informasjon og veiledning.

 

Jeg er permittert, hva gjør jeg?

NAV har oversikt dine muligheter for økonomisk støtte og hvilke krav som stilles til deg.

Dersom du vurderer å ta mer utdanning kan du se på nettsiden utdanning.no. Utdanning.no har også en liste over hvilke nettbaserte kurs og utdanninger du kan ta.

Er du usikker på hva du ønsker fremover?

En karriereveileder kan hjelpe deg med å se på hvilke valgmuligheter du har. Da kan du enten ta kontakt med en av våre karriereveiledere via chat eller telefon, eller du kan ta kontakt med et karrieresenter i ditt fylke.

Jeg har hull i CV-en. Hva gjør jeg med det?

For arbeidsgivere er det viktig å føle seg trygg på at arbeidstaker kan utføre jobben på en god måte. Hull i CV-en kan føre til usikkerhet, og redusere sjansen for å komme til intervju.

Derfor kan det være viktig at du beskriver erfaringer og kompetanse du har bygget opp i disse periodene i CV-en din. Har du vært ute og reist, jobbet frivillig, tatt deg av syke foreldre, vært hjemme med barn eller lignende? Hva lærte du av dette? For eksempel det å være syk over lengre tid, kan både gi innblikk i hvordan primærhelse- og sosionomtjenestene fungerer og gi forankret perspektiv på brukeropplevelse. Du kan føre dette opp under «Annen erfaring» dersom det ikke er direkte relevant for jobben du søker på. 

Dersom du har lange perioder utenfor arbeidsliv og utdanning som du ikke ønsker å fortelle om, blir saken en litt annen. Har du for eksempel sonet en dom eller slitt med rus, er du kanskje bekymret for hva arbeidsgiveren vil tenke. Skal du føre det opp eller ikke? Begge deler har sine fordeler og ulemper. Om du skal ta det med, er opp til deg selv, men det er viktig å tenke på at arbeidsgiveren i andre enden også er et menneske som har behov for å bli behandlet med respekt. Hvis du vil være åpen, kan du se om du finner en formulering som du er komfortabel med. Det er fint om du klarer å formulere det positivt, men ikke lyv. Søknad, CV og intervju er starten på et tillitsforhold med arbeidsgiver. Det er viktig at resten av innholdet i CV og søknad er godt gjennomarbeidet, og formidler din kompetanse og motivasjon. Drøft gjerne mulige løsninger med en karriereveileder

Utdanning

Jeg vil jobbe med noe annet enn det jeg er utdannet til, hva kan jeg gjøre?

Det er vanlig at vi endrer arbeidsområde, skifter jobb eller tar ny utdanning en eller flere ganger i livet. Selv du har tatt en utdanning, eller har fullført et studium, fører det ikke alltid til en jobb du egentlig ønsker. Hva kan man gjøre da? 

Det å erkjenne situasjonen og ta en avgjørelse om du faktisk skal gjøre noe med situasjonen din er kanskje den mest utfordrende fasen.  

Her finner du noen tips om hvordan du kan ta grep og reflektere over hva som kan være best for deg.   

Hva ønsker du? 

  • Tenk grundig over hvilke endringer du ønsker og finn informasjonen du trenger for å ta et velinformert valg.  

Hva kan du? 

Du kan gjerne gjøre dette sammen med noen du stoler på, som kan gi deg innspill og stille spørsmål du ikke har tenkt på. 

  • Hvilke kunnskaper og ferdigheter har du fått via utdanningen din? Er det andre arbeidsområder der ferdighetene kan brukes?  

  • Er det utdanningen eller jobben du ikke trives med? Kan det være aktuelt å søke andre jobber, men fortsatt bruke utdanningen du har? 

  • Hva er fordeler og ulemper ved utdanningen din? Hvilke arbeidsoppgaver kan være aktuelle å jobbe med i fremtiden, og hvilke vil du helst unngå?  

  • Har du mange alternativer og tanker, kan det være lurt å skrive dem ned eller tegne. Det vil gjøre det mer oversiktlig for deg. 

Hvilke alternativer har du? 

  • Fortsette i den jobben du har 

    Det å ikke ta et valg er også et valg, og tiden er ikke alltid moden for å gjøre endringer. Det kan være grunner som du ikke kan styre akkurat nå. Det er ingenting i veien for at du kan ha endring som mål, bare at det tar litt lengre tid å komme dit. 
     

  • Fortsette med jobben du har, men med andre arbeidsoppgaver 

    Kan du gjøre noe annet i den jobben du har? Hvis du er på en arbeidsplass der du kan endre arbeidsoppgaver kan du ta en prat med din nærmeste leder. Da bør du fortelle hva du vil og spørre vedkommende om hva som skal til for at du kan jobbe med noe annet.  
    Hvis du er medlem i en fagforening, kan du drøfte dine muligheter med dem også. 
     

  • Kompetanseheving  

    Du kan ta et eller flere kurs som gjør at du bygger kunnskap innenfor andre interessante fagfelt. I dag finnes det en mengde gratis nettkurs som du kan ta. Kompetanseheving kan bidra til at du får større sjanse til å utføre andre oppgaver i den jobben du er i, eller til at du kan søke på jobber som du har mer lyst på. 
     

  • Ny utdanning 

    Hvilke arbeidsoppgaver ser du for deg å jobbe med fremover? Hvis du ønsker å ta en ny utdanning, er det lurt å tenke over hvilke arbeidsoppgaver retningen fører til. Når du vet det, er det enklere å finne ut hvilken utdanning du må ta for å få denne type jobb. 
    På utdanning.no finner du informasjon om utdanninger på mange nivå, samt noen verktøy som kan hjelpe med å ta valget.  
     

  • Søk en annen jobb 

    De aller fleste har tilegnet seg mye kunnskap gjennom jobben som de kan bygge videre på. Har du noe du kan ta med deg videre i et annet fagfelt? Kartlegg kompetansen din og tenk over hva som er viktig å fremheve overfor en ny arbeidsgiver.  

    Det er ingenting i veien for å søke jobber som krever en annen bakgrunn enn din. Men det er en risiko for at noen med utdanning innenfor feltet vil stille sterkere enn deg og få jobben.  
     

  • Start egen virksomhet 

    Hvis du har en god forretningsidé og tenker at å starte egen bedrift er noe for deg, er det lurt å utforske informasjon om hva det betyr og hvordan du skal gå frem. På altinn.no finner du informasjon om det du trenger å vite om å starte og drive bedrift i Norge. 

Alternativene er flere og er ofte påvirket av økonomi, bosted og familie. Dette bør du også ta med i vurderingen.  

Lag en plan 

Uansett hvilket alternativ som passer best for deg, er det viktig at du setter deg et mål og finner ut hva som skal til for å komme dit. 

Snakk med en karriereveileder 

Trenger du noen å drøfte dine muligheter med, kan du ta kontakt med en karriereveileder på karriereveiledning.no eller på et karrieresenter i det fylket du bor i

Jeg har fagbrev – hvilke muligheter har jeg for etter- og videreutdanning?

Med et fagbrev i hånden er det mange som velger å gå på fagskole eller ta mesterbrev. Fagskolene tilbyr yrkesrettede utdanninger som er ett nivå over videregående skole. Utdanningene varer fra et halvt til to år, og er både praktisk og teoretisk. Mesterutdanning er en videreutdanning for håndverkere som gir deg kompetanse som bedriftsleder og faglig leder. Du får selv rett til å ha lærlinger i ditt fag, og hjelpe disse frem mot fag- eller svenneprøve. Du kan lese mer om mesterbrev på mesterbrev.no.

Hvis du har gått på en NOKUT-godkjent fagskole, tatt et utdanningsprogram som har vart i to år på fulltid og gitt 120 studiepoeng, da får du automatisk generell studiekompetanse og kan studere på universitet og høgskole.

Flere velger å ta høyere utdanning etter noen år i arbeidslivet. For å kunne søke opptak til universitet og høgskole trenger du generell studiekompetanse. Noen studiesteder tilbyr noe som heter y-veien. Studiene som tilbys gjennom y-veien er tilrettelagt for personer med yrkesfaglig bakgrunn. Y-veistudier er vanligst innen realfags- og ingeniørutdanninger. Første året på disse ingeniørstudiene har mer teoretiske fag, som matematikk og fysikk, og mindre praksis enn den vanlige ingeniørutdanningen.

Hvis du er over 23 år, kan du få generell studiekompetanse gjennom 23/5-regelen.

Jeg har et fagbrev - kan jeg ta et nytt fagbrev innenfor et annet fag?

Det er teoretisk mulig, men ikke alltid så lett, å ta nye fagbrev. Grunnen til dette er at du har brukt opp retten din til skolegang, og stiller i praksis bakerst i køen for å få skoleplass på nytt. Når du ikke lenger har ungdomsrett vil det også kunne være vanskeligere å få læreplass. Årsaken er at bedriftene får støtte til å ta inn lærlinger som har ungdomsrett. Det er ikke umulig, men vanskeligere.

Noe av læretiden kan forkortes dersom kompetansen du har fra det første fagbrevet delvis overlapper, eller ligner, utdanningsløpet til fagbrev nummer to. For at det skal skje må læretida i fagbrev to bygge på samme vg2, eller i det minste på samme vg1, som i fagbrev en.

Hvis du allerede har relevant erfaring i et annet fag enn du har fagbrev i, kan også fagbrev på jobb eller praksiskandidatordning være en mulighet.

Snakk med opplæringskontoret i din fylkeskommune og hør med dem om hvilke muligheter du har. Du må sjekke hvilke programfag du må ha for å kunne gå inn som lærling på ny, og hvor store sjansene er når du ikke har ungdomsrett.

Du kan lese mer om de ulike ordningene på veientilfagbrev.no. Husk at det ikke er alle fylker som tilbyr fagbrev på jobb, så det kan være lurt å finne ut av først.

Hvordan får jeg godkjent min utdanning fra utlandet?

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) tilbyr tjenester for godkjenning av utenlandsk høyere utdanning, fag- og yrkesopplæring og fagskoleutdanning.  Du må sende søknaden til NOKUT der du legger ved den nødvendige dokumentasjonen.  På hjemmesiden til NOKUT finner du informasjon om søknadsprosessen.  

Jeg har valgt feil utdanning, hva kan jeg gjøre da?

Det kan være lurt å be om en samtale med en studieveileder på ditt studiested eller en karriereveileder her på karriereveiledning.no, for å drøfte mulige løsninger. Alle fylker har egne karrieresentre som du også kan ta kontakt med for karriereveiledning. 

Er du student og usikker på om du har valgt rett studie?

Overgangen fra videregående til universitet er stor, men kan oppleves enda større i 2020 på grunn av koronatiltakene. Mye undervisning skjer digitalt, og fysiske møter med andre studenter er begrenset. Det påvirker spesielt nye studenter som har startet på første året.  Dette kan gjøre at du blir usikker på om du har valgt riktig studie, om du kommer til å trives og om du klarer å holde motivasjonen oppe. Vi har samlet informasjon og råd som vi håper kan være til hjelp hvis du er usikker på valget ditt.

Riktig valg?

Det er vanlig at man tviler på valget man har tatt. Tvil er en del av valgprosessen, og valg handler også om å erkjenne tvil. Uansett hvor gjennomtenkt valget har vært, er det ikke lett å se inn i fremtidskula. Tenk gjerne over hva som gjorde at du tok det valget du tok. Hva er det som kjennes feil? Hva var dine forventninger til studiet og studietiden? I denne videoen møter du ungdommer som snakker om det å føle anger over studievalget.  

Om du skulle bytte studium senere, er ikke tiden bortkastet. All kompetanse du har tilegnet deg vil bidra til å forme deg som menneske med kunnskap, ferdigheter og holdninger.  

Selvinnsikt og motivasjon

Det er forskjell på motivasjon til det store målet, å bli ferdig med utdannelsen, og motivasjonen til å lese pensum og jobbe med arbeidskrav. Mange kan oppleve å være motivert til å bli ferdig utdannet og begynne i yrket de har sett seg ut, men sliter med å motivere seg gjennom studietiden. Hvordan motivere seg til å lese pensum, jobbe med arbeidskrav eller sette seg inn i fagstoff?

Det å kjenne seg selv og hva som driver deg, er gode forutsetninger for å ta valg. Tenk over og kartlegg dine ressurser, styrker, interesser og ønsker.  

Hvem kan hjelpe med hva?

Studieveileder/-konsulent ved ditt studiested kan hjelpe deg med:

  • Tilrettelegging av studiet.
  • Spørsmål om permisjon, utsettelse, endring av utdanningsplan.
  • Gi mer innsikt i valgt studieretning.
  • Drøfte karrieremuligheter knyttet til studiet.  

Studentsamskipnaden:

Oversikt over Norges 14 Studentsamskipnader

Studentsamskipnaden tilknyttet ditt studiested har ofte rådgivere, studenthelsetjeneste og mange forskjellige kurs og grupper som kan være med på å gjøre hverdagen som student enklere. Eksempelvis praktisk trening, gode tips og verktøy, eller mulighet til å snakke med andre i samme situasjon.  

Råd til deg som skal studere hjemmefra:

Motivasjonstips for studenter som studerer hjemmefra UiB.no

Hvordan gjennomfører du gruppearbeid når campus er stengt? Hvordan ivaretar du den sosiale kontakten med de andre i klassen din? Både det faglige og det sosiale er viktig!  

  1. Ha en daglig rutine. Start dagen som om du skulle på universitetet; dusj, kle på deg, osv. Ha en fast arbeidsplass hvis mulig. Da blir du mentalt klar for å studere. Etabler rutiner for dagene, og lag gjerne dagsplaner. Strukturen er spesielt viktig når de vanlige faste holdepunktene i hverdag er endret.
  1. Gjør noe fysisk i løpet av dagen. Hold deg i aktivitet innenfor myndighetenes føringer: gå turer, les bøkene du har hatt planer om å lese lenge, bruk tid på hobbyer som kan gjøres innen gjeldende smittevern.
  1. Ha noen rimelige målsettinger for hva du ønsker å få gjort i løpet av dagen og uken.
  1. Hold kontakt med studenter du vanligvis jobber mye sammen med. Del erfaringer om hvordan dere jobber, hvordan dere løser oppgaver og hva som er utfordrende. Dette kan være viktig for å holde motivasjonen oppe. Dann en kollokviegruppe hvis du ikke har en fra før.  
  1. Oppretthold sosial kontakt med ditt nettverk via nett eller ved fysisk møter der smittevern kan ivaretas. Avtal gjerne faste møtepunkter.
  1. Bruk ikke for mye tid på korona-oppdateringer. Det trekker oppmerksomhet vekk fra dine planlagte gjøremål.
  1. Ha fokus på ting du kan gjøre noe med. Jobb aktivt med å la det som ligger utenfor din påvirkningsmulighet ligge.  

 

 

 

Jeg tar en doktorgrad, men hører at det er vanskelig å få jobb innenfor mitt fagfelt. Hva kan jeg gjøre?

Sjekk om fakultetet eller karrieretjenesten ved utdanningsinstitusjonen din tilbyr veiledning eller et skreddersydd karriereprogram for de som tar doktorgrad. Hvis du ønsker å jobbe et sted der de vanligvis ikke ansetter doktorander, vil det være ekstra viktig å gjøre en grundig kartlegging av hva som er din kompetanse, og sette ord på det slik at det blir forståelig for de som er litt utenfor ditt fagfelt. Da hjelper du arbeidsgiveren å forstå relevansen av din kompetanse. Let etter arbeidsgivere som er opptatt av det samme som deg, og som kan dra nytte av din kompetanse. Sett ord på hva du vil bidra til der. Kanskje du skal ta kontakt direkte og spørre om du kan sende en åpen søknad? Eller høre om de vil ha en presentasjon av funnene fra din avhandling? Noen ganger kan slike strategier føre til jobbmuligheter. Drøft gjerne din situasjon med en karriereveileder hos oss for å utforske dine muligheter. 

Hvordan får jeg realkompetansevurdering?

Realkompetansevurdering er gratis for alle som har voksenrett. Les mer på Kompetanse Norge sine sider

De som har behov for realkompetansevurdering på videregående nivå, må registre seg gjennom vigo.no. På vigo.no finner du også en nyttig søkerveiledning. Den enkelte fylkeskommune gir veiledning om realkometpansevurdering.  Hvis du bor i Oslo, finner du informasjon om hvordan du skal gå frem på Oslo VO Servicesenter. Hvis du har behov for realkompetansevurdering på grunnskolenivå, må du kontakte kommunen du bor i.

Hvordan finner jeg ut hva jeg kan jobbe med?

Å finne ut hva man skal jobbe med, er et stort valg enten du er ung og skal velge utdanning for første gang, eller har kommet et stykke på vei og ønsker noe nytt.

Tenk på hva du er interessert i og situasjoner du har trivdes i tidligere. Når kjenner du mestringsfølelse og motivasjon? Ser du for deg en praktisk eller en teoretisk jobb? Ser du for deg å komme raskt ut i jobb eller vil du studere lenge? I tillegg er det viktig å finne ut hvilke jobbmuligheter som finnes innen de retningene du anser som aktuelle, og om de finnes der du ønsker å bo.

Les deg opp eller ta kontakt med studiesteder og arbeidsgivere for å få mer informasjon. Ta også en titt på oppbygging av studiet, har det en undervisningsform og arbeidsmengde du kan trives med? Ser pensum interessant ut? Prøv å snevre valget ned til noen utvalgte studieretninger. Da blir det ofte lettere å ta valget. Du kan også bruke jobbkompasset for å få nye ideer, og lese flere tips på utdanning.no

Hvis du har behov for å reflektere rundt valg av utdanning og jobb, kan du chatte eller snakke på telefon med en karriereveileder. I alle fylkene finnes det karrieresenter hvor du kan få karriereveiledning.