Vanlige spørsmål

Hvis høy lønn er viktig for deg når du skal velge studie eller yrke, finnes det flere ressurser som gir deg god oversikt. På nettsiden “Ønsker utdanning som gir høy lønn” har vi samlet enn del ressurser om hvordan du kan gå frem for å finne informasjon og ta et valg. Her kan du blant annet finne: 

• Slik finner du et yrker med høy lønn 
• Sjekk hva du kommer inn på 
• Sammenlign utdanninger og yrker 
• Lag deg en for- og imotliste 
• Snakk med en karriereveileder

Det er vanlig at vi endrer arbeidsområde, skifter jobb eller tar ny utdanning en eller flere ganger i livet. Selv du har tatt en utdanning, eller har fullført et studium, fører det ikke alltid til en jobb du egentlig ønsker. Hva kan man gjøre da? 

Det å erkjenne situasjonen og ta en avgjørelse om du faktisk skal gjøre noe med situasjonen din er kanskje den mest utfordrende fasen.  

Her finner du noen tips om hvordan du kan ta grep og reflektere over hva som kan være best for deg.   

Hva ønsker du? 

• Tenk grundig over hvilke endringer du ønsker og finn informasjonen du trenger for å ta et velinformert valg.  

Hva kan du? 

Du kan gjerne gjøre dette sammen med noen du stoler på, som kan gi deg innspill og stille spørsmål du ikke har tenkt på. 

• Hvilke kunnskaper og ferdigheter har du fått via utdanningen din? Er det andre arbeidsområder der ferdighetene kan brukes?  
• Er det utdanningen eller jobben du ikke trives med? Kan det være aktuelt å søke andre jobber, men fortsatt bruke utdanningen du har? 
• Hva er fordeler og ulemper ved utdanningen din? Hvilke arbeidsoppgaver kan være aktuelle å jobbe med i fremtiden, og hvilke vil du helst unngå?  
• Har du mange alternativer og tanker, kan det være lurt å skrive dem ned eller tegne. Det vil gjøre det mer oversiktlig for deg. 

Hvilke alternativer har du? 

• Fortsette i den jobben du har 

  Det å ikke ta et valg er også et valg, og tiden er ikke alltid moden for å gjøre endringer. Det kan være grunner som du ikke kan styre akkurat nå. Det er ingenting i veien for at du kan ha endring som mål, bare at det tar litt lengre tid å komme dit. 
   

• Fortsette med jobben du har, men med andre arbeidsoppgaver 

  Kan du gjøre noe annet i den jobben du har? Hvis du er på en arbeidsplass der du kan endre arbeidsoppgaver kan du ta en prat med din nærmeste leder. Da bør du fortelle hva du vil og spørre vedkommende om hva som skal til for at du kan jobbe med noe annet.  
  Hvis du er medlem i en fagforening, kan du drøfte dine muligheter med dem også. 
   

• Kompetanseheving  

  Du kan ta et eller flere kurs som gjør at du bygger kunnskap innenfor andre interessante fagfelt. I dag finnes det en mengde gratis nettkurs som du kan ta. Kompetanseheving kan bidra til at du får større sjanse til å utføre andre oppgaver i den jobben du er i, eller til at du kan søke på jobber som du har mer lyst på. 
   

• Ny utdanning 

  Hvilke arbeidsoppgaver ser du for deg å jobbe med fremover? Hvis du ønsker å ta en ny utdanning, er det lurt å tenke over hvilke arbeidsoppgaver retningen fører til. Når du vet det, er det enklere å finne ut hvilken utdanning du må ta for å få denne type jobb. 
  På utdanning.no finner du informasjon om utdanninger på mange nivå, samt noen verktøy som kan hjelpe med å ta valget.  
   

• Søk en annen jobb 

  De aller fleste har tilegnet seg mye kunnskap gjennom jobben som de kan bygge videre på. Har du noe du kan ta med deg videre i et annet fagfelt? 
  
  Det er ingenting i veien for å søke jobber som krever en annen bakgrunn enn din. Men det er en risiko for at noen med utdanning innenfor feltet vil stille sterkere enn deg og få jobben.  
   

• Start egen virksomhet 

  Hvis du har en god forretningsidé og tenker at å starte egen bedrift er noe for deg, er det lurt å utforske informasjon om hva det betyr og hvordan du skal gå frem. På altinn.no finner du informasjon om det du trenger å vite om å starte og drive bedrift i Norge. 

Alternativene er flere og er ofte påvirket av økonomi, bosted og familie. Dette bør du også ta med i vurderingen.  

Lag en plan 

Uansett hvilket alternativ som passer best for deg, er det viktig at du setter deg et mål og finner ut hva som skal til for å komme dit. 

Snakk med en karriereveileder 

Trenger du noen å drøfte dine muligheter med, kan du ta kontakt med en karriereveileder på karriereveiledning.no eller på et karrieresenter i det fylket du bor i. 

Det er vanskelig å vite nøyaktig hvilke karakterer du trenger for å komme inn på det utdanningsprogrammet du ønsker. Det er fordi det varierer fra år til år, og fra skole til skole.  

Hvor gode karakterer du må ha er avhengig av:

• hvor mange andre som søker det samme som deg.
• hvor gode karakterer de andre som søker har.

Du får plass på ett av de tre ønskene dine uansett hvilke karakterer du har. 

Du kan snakke med inntakskontoret i fylket ditt og spørre hva karaktersnittet for å komme inn har vært tidligere. Inntakskontorene er ikke nødt til å fortelle deg dette, men det er verdt et forsøk. 

På Ung.no finner du tips til hvordan du kan regne snitt og karakterpoeng.  

Poenggrensene kan variere litt fra år til år. Derfor er det umulig å vite nøyaktig hvor mange poeng du trenger for å komme inn på studiet du ønsker deg.  

Du kan se på tidligere poenggrenser for å få en idé om hvor mange poeng du må ha. Disse tallene kan du finne på:

• Utdanning.no. Her kan du søke opp studier for å se opptakskrav og hva poenggrensene har vært tidligere.
• Samordna opptak. Her finner du du oversikt over tidligere poenggrenser for studier på universitet og høgskole.
• Studiestedets nettside. Studier som har lokalt opptak, har ofte poenggrenser på egne nettsider.
• Fagskolestudier: Ta direkte kontakt med med skolen for å finne ut av disse grensene.

Slik kan du regne ut hvor mange poeng du har:

Karakterkalkulatoren kan hjelpe deg med å regne ut hvilket karaktersnitt du har og om du får andre poeng i tillegg til karakterer. Velg hvilket utdanningsprogram du går eller har gått. Du kan også legge til eller fjerne fag. Sjekk "Ofte stilte spørsmål" i Karakterkalkulatoren hvis du står fast. 

Forklaring på poeng, opptakskrav og kvoter finner du på Utdanning.no.

Det er vanlig å ikke vite hva du ønsker å utdanne deg til. På nettsiden "Aner ikke hva jeg vil studere" har vi samlet enn del ressurser om hvordan du kan gå frem for å finne informasjon og ta et valg. Her kan du blant annet finne ressursene: 

• Se hvilke yrker som finnes 
•  «Lar du deg lure av magefølelsen»? 
• Seks trinn til ditt valg 
• Sjekk hva du kommer inn på 
• Lag deg en for- og imotliste
• Bør du ta en personlighetstest 
• Snakk med en karriereveileder 

Det er teoretisk mulig, men ikke alltid så lett, å ta nye fagbrev. Grunnen til dette er at du har brukt opp retten din til skolegang, og stiller i praksis bakerst i køen for å få skoleplass på nytt. Når du ikke lenger har ungdomsrett vil det også kunne være vanskeligere å få læreplass. Årsaken er at bedriftene får støtte til å ta inn lærlinger som har ungdomsrett. Det er ikke umulig, men vanskeligere.

Noe av læretiden kan forkortes dersom kompetansen du har fra det første fagbrevet delvis overlapper, eller ligner, utdanningsløpet til fagbrev nummer to. For at det skal skje må læretida i fagbrev to bygge på samme vg2, eller i det minste på samme vg1, som i fagbrev en.

Hvis du allerede har relevant erfaring kan du undersøke andre veier til fagbrev. Snakk med fagopplæringskontoret i din fylkeskommune og hør med dem om hvilke muligheter du har. 

Med et fagbrev i hånden er det mange som velger å gå på fagskole eller ta mesterbrev. Fagskolene tilbyr yrkesrettede utdanninger som er ett nivå over videregående skole. Utdanningene varer fra et halvt til to år, og er både praktisk og teoretisk. Mesterutdanning er en videreutdanning for håndverkere som gir deg kompetanse som bedriftsleder og faglig leder. Du får selv rett til å ha lærlinger i ditt fag, og hjelpe disse frem mot fag- eller svenneprøve. Du kan lese mer om mesterbrev på mesterbrev.no.

Hvis du har gått på en NOKUT-godkjent fagskole, tatt et utdanningsprogram som har vart i to år på fulltid og gitt 120 studiepoeng, da får du automatisk generell studiekompetanse og kan studere på universitet og høgskole.

Flere velger å ta høyere utdanning etter noen år i arbeidslivet. For å kunne søke opptak til universitet og høgskole trenger du generell studiekompetanse. Noen studiesteder tilbyr noe som heter y-veien. Studiene som tilbys gjennom y-veien er tilrettelagt for personer med yrkesfaglig bakgrunn. Y-veistudier er vanligst innen realfags- og ingeniørutdanninger. Første året på disse ingeniørstudiene har mer teoretiske fag, som matematikk og fysikk, og mindre praksis enn den vanlige ingeniørutdanningen. 

Hvis du er over 23 år, kan du få generell studiekompetanse gjennom 23/5-regelen.

Det kan være lurt å be om en samtale med en studieveileder på ditt studiested eller en karriereveileder her på karriereveiledning.no, for å drøfte mulige løsninger. Alle fylker har egne karrieresentre som du også kan ta kontakt med for karriereveiledning. 

Er du student og usikker på om du har valgt rett studie?

Overgangen fra videregående til universitet er stor, men kan oppleves enda større i 2020 på grunn av koronatiltakene. Mye undervisning skjer digitalt, og fysiske møter med andre studenter er begrenset. Det påvirker spesielt nye studenter som har startet på første året.  Dette kan gjøre at du blir usikker på om du har valgt riktig studie, om du kommer til å trives og om du klarer å holde motivasjonen oppe. Vi har samlet informasjon og råd som vi håper kan være til hjelp hvis du er usikker på valget ditt.

Riktig valg?

Det er vanlig at man tviler på valget man har tatt. Tvil er en del av valgprosessen, og valg handler også om å erkjenne tvil. Uansett hvor gjennomtenkt valget har vært, er det ikke lett å se inn i fremtidskula. Tenk gjerne over hva som gjorde at du tok det valget du tok. Hva er det som kjennes feil? Hva var dine forventninger til studiet og studietiden? I denne videoen møter du ungdommer som snakker om det å føle anger over studievalget.  

Om du skulle bytte studium senere, er ikke tiden bortkastet. All kompetanse du har tilegnet deg vil bidra til å forme deg som menneske med kunnskap, ferdigheter og holdninger.  

Selvinnsikt og motivasjon

Det er forskjell på motivasjon til det store målet, å bli ferdig med utdannelsen, og motivasjonen til å lese pensum og jobbe med arbeidskrav. Mange kan oppleve å være motivert til å bli ferdig utdannet og begynne i yrket de har sett seg ut, men sliter med å motivere seg gjennom studietiden. Hvordan motivere seg til å lese pensum, jobbe med arbeidskrav eller sette seg inn i fagstoff?

Det å kjenne seg selv og hva som driver deg, er gode forutsetninger for å ta valg. Tenk over og kartlegg dine ressurser, styrker, interesser og ønsker.  

Hvem kan hjelpe med hva?

Studieveileder/-konsulent ved ditt studiested kan hjelpe deg med:

• Tilrettelegging av studiet.
• Spørsmål om permisjon, utsettelse, endring av utdanningsplan.
• Gi mer innsikt i valgt studieretning.
• Drøfte karrieremuligheter knyttet til studiet.  

Studentsamskipnaden:

Studentsamskipnaden tilknyttet ditt studiested har ofte rådgivere, studenthelsetjeneste og mange forskjellige kurs og grupper som kan være med på å gjøre hverdagen som student enklere. Eksempelvis praktisk trening, gode tips og verktøy, eller mulighet til å snakke med andre i samme situasjon.